Skoler og barnehager
Alle skoler og barnehager skal være godkjent etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v.
Skoler og barnehager skal til enhver tid tilfredsstille bestemmelsene i Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Virksomheten plikter å gjøre seg kjent med forskriftens bestemmelser. Forskriften stiller en rekke krav i forhold til trivsel-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold.
Formålet er å bidra til at miljøet i skoler og barnehager fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygge sykdom og skade.
Forskriften gjelder for:
Barnehager, skoler og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når:
- Virksomheten er regelmessig, og
- Tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og
- Antall barn som er til stede samtidig, er tre eller flere
Dagmammaer må også søke om godkjenning etter forskriften
Godkjenningsplikt
Alle skoler og barnehager skal godkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. når det foreligger planer for etablering, utvidelse eller endring av virksomhet. Forskriften § 6 stiller krav om at det skal fremlegges søknad for godkjenningsmyndigheten (ved Miljørettet helsevern – Øvre Romerike).
Virksomheten godkjennes i to trinn:
Trinn 1: Ved plan for etablering, utvidelse, rehabilitering, tilbygg m.v. skal eier av virksomheten legge frem planer, slik at Miljørettet helsevern – Øvre Romerike kan godkjenne planene. Dette bør skje samtidig med at byggesak behandler rammesøknaden for tiltaket. Søknadsskjema finner du under.
Trinn 2: Søknad om endelig godkjenning av virksomheten skal sendes kommunen (ved Miljørettet helsevern – Øvre Romerike) før oppstart. Søknadsskjema finner du under. Det må her dokumenteres hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med alle forskriftens bestemmelser. Søknadsskjema finner du under
Godkjenning gis på bakgrunn av de opplysninger og planer som foreligger på godkjenningstidspunktet. Godkjenningen kan tilbakekalles dersom forskriftens krav ikke overholdes.
Tilsyn
Miljørettet helsevern – Øvre Romerike fører tilsyn med at alle barnehager og skoler fortsetter å tilfredsstille kravene i forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler, også etter at godkjenning er gitt. Vi bestreber oss på å gjennomføre risikovurdert tilsyn ved barnehager og skoler ca. hvert 4-5 år.
Internkontroll
For å sikre at kravene i forskriften ivaretas skal virksomheten etablere et internkontrollsystem for å påse og dokumentere skriftlig at regelverket etterleves. Utarbeidelse av prosedyrer eller skriftlige rutiner er spesielt viktig på områder der svikt i rutiner vil kunne ha negativ innvirkning på barnas helse, trivsel og sikkerhet, eller der det på annen måte kan føre til brudd på bestemmelsene. Det er i tillegg viktig å kunne dokumentere hva og når forskjellige tiltak eller prosedyrer er gjennomført. Du finner mer informasjon under internkontroll. Det er i tillegg utarbeidet en egen veileder for skoler og barnehager - Den lille IK-hjelperen for barnehager og skoler.
Klage
Foreldre/foresatte som har noe å utsette på barnas helse og miljø i barnehagen/skolen, må først ta dette opp med styrer. Dersom dette ikke fører frem kan du ta kontakt med oss.
Styrer har plikt til å informere brukerne eller foresatte om forhold ved barnehagen/skolen som kan virke negativt på helsen. På samme måte har styrer også plikt til å gi opplysninger til tilsynsmyndigheten (kommunelegen og evt. Miljørettet helsevern) om forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen. Slike opplysninger skal gis uoppfordret.
Søknadsskjema
Trinn 1 godkjenning av planer - søknadssjema
Miljørettet helsevern - Skole/barnehage - Søknad om godkjenning trinn 2
Regelverk
Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger
Veileder til forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger
Nyttige lenker
Inneklima i skoler og barnehager (Folkehelseinstituttet, 2016)
Barnehager og smittevern (Folkehelseinstituttet)
Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr
Veileder for utforming av barnehagens uteareal (Kunnskapsdepartementet, 2006)
Skolens uteareal. Om behovet for arealnorm og virkemidler (Sosial- og helsedirektoratet, 2003)
Veileder om skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler (Folkehelseinstituttet, 2010)
Inneklima
Mange av oss er mye innendørs. Derfor er innemiljøet og inneluften viktig. Kvaliteten på uteluften har betydning for inneklimaet, men i de fleste tilfeller er det forurensninger som skapes innendørs som bestemmer kvaliteten på inneluften. Viktige faktorer er blant annet kjemikalier, støv, innendørs aktiviteter, temperatur, fuktighet, renhold og ventilasjon.
Dårlig inneklima er et problem som kan ramme alle mennesker, men alle behøver ikke å bli syke i et hus med innemiljøproblemer. Symptomene vil variere. Helseeffektene er ofte diffuse og vanlige, og kan ha andre årsaker enn inneklima.
Hvordan avdekke dårlig inneklima?
Inneklima kan måles ved hjelp av tilpasset måleutstyr. Takstmenn og andre bygningskyndige kan hjelpe med dette. Enkelte laboratorier tilbyr måling av muggsopp.
Hva kan du gjøre for å bedre inneklima?
- Godt renhold er viktig.
- Bruk sentralstøvsuger eller støvsuger med HEPA-filter.
- God ventilasjon (balansert ventilasjon eller tilstrekkelig med lufteluker).
- Ikke røyk inne.
- Det er viktig at dusjrom og kjøkken har avtrekksvifte.
- Dyrehold krever ofte hyppigere renhold/støvsuging.
- Hold temperaturer i boligen stabil.
- Bruk allergivennlige planter innendørs.
Linker
Folkehelseinstituttets temaside om inneklima
Radon
Radon er en edelgass og reagerer derfor ikke lett med andre stoffer. Radon er radioaktiv og kan derfor være kreftfremkallende. Risikoen avhenger av konsentrasjon og eksponeringstid.
Byggegrunnen er den viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Bergarter som inneholder mye uran som ( f. eks granitter og alunskifer) er en kilde til radon. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan også inneholde radon. Bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin etc., kan frigjøre radon til inneluften.
Tilkjørte fyllmasser kan også bidra til radon i inneluft. Det er derfor viktig at en forsikrer seg om at fyllmasser er kontrollert med hensyn til radon før det blir oppført bygninger beregnet på varig opphold.
Strålevernets anbefalinger for radon er at alle bygg og rom beregnet for varig opphold bør ha så lave radonnivåer som mulig. Det er ikke en plikt til å måle radon i egen bolig.
Det er ikke mulig å fastslå med sikkerhet om et hus har et radonproblem uten å måle. Radon bør måles regelmessig i alle bygninger beregnet for varig opphold, og alltid etter ombygninger. Den enkleste målemetoden er sporfilm.
Skoler og barnehager
Strålevernforskriften stiller krav til radonnivå i barnehager og skoler. Det er byggeier som har ansvar for å måle radon og gjennomføre tiltak. Tiltaksgrense er satt til 100 Bq/m3. Radonkonsentrasjonen i inneluften skal under ingen omstendigheter være over 200 Bq/m3.
Utleieboliger
I utleieboliger må, i henhold til stålevernforskriften, radonkonsentrasjonen kunne dokumenteres. Som utleier, må du kunne dokumentere et tilfredsstillende radonnivå. Kravet gjelder alle typer utleieboliger, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Tiltaksgrense er satt til 100 Bq/m3. Radonkonsentrasjonen i inneluften skal under ingen omstendigheter være over 200 Bq/m3.
Radonrisiko
Risiko for radon varierer. Dette har sammenheng med berggrunnen. Norges geologiske undersøkelser har laget et aktsomhetskart. Dette viser områder som kan være utsatt med tanke på radon i bygninger, og hvor det er klokt å gjennomføre forebyggende tiltak ved nybygg.
Publisert: 17.01.2019 07:49:06
Sist endret: 08.11.2023 13:09